Alpene i september

[Odd Arne Kjørstad]

Noen "dårlige" venner har lokket meg til München på Oktoberfest.

Jeg skal møte dem i München 24. september. Planen er å ta en uke eller to i alpelandene (Tyskland, Sveits, Østerrike eller Italia, vet ikke noe mer enn det) før jeg møter i München.

Så da må jeg høre med dere som er mer kjent der enn meg: Hva slags vær/temperaturer kan jeg forvente medio/ultimo september?

Jeg vet at det sikkert kan forekomme både snøstorm og tropiske temperaturer, men hva er mest vanlig?

Odd Arne

[Jarl Bellehed]

Jeg vet at det sikkert kan forekomme både snøstorm og tropiske temperaturer, men hva er mest vanlig?

Odd Arne[/quote]

Troligen något i mitten av detta.

[Odd Arne Kjørstad]

Jeg vet at det sikkert kan forekomme både snøstorm og tropiske temperaturer, men hva er mest vanlig?

Odd Arne

Troligen något i mitten av detta. [/quote]

Hehe! Ja du har sikkert rett, men jag hadde hoppats på en mer kvalificerad uttalande.

[Marie]

Ett antal års erfarenhet av vädret i Alperna under september gör att jag inte vill uttala mig alltför tvärsäkert, men två veckor 10-24 september bör normalt ge dig sju-åtta dagar hyfsat väder (uppehåll och 20-23° i lägre terräng). Chansen att det en gång under perioden snöar i högre terräng med kortare stängning av höga pass alt. snökedjekrav under 1-2 dagar är också stor.

Men som sagt, allt mellan snöstorm och tropikhetta är tänkbart. Och 7-8 mil fågelvägen kan vara skillnaden mellan 1-2°C och snöglopp och 27°C med strålande sol, så det gäller att vara på rätt ställe vid rätt tidpunkt. Otur med synkroniseringen av resrutt kontra väder kan bli en blöt upplevelse.
Att spå väder i Alperna är inte det lättaste. Faktum är att det igår var +21° under några timmar i delar av Kärnten....

[Odd Arne Kjørstad]

Takk Marie!
Jeg fikk det svaret jeg trodde jeg skulle få, men ikke det jeg håpet på. Jeg hadde håpet du skulle si at September er så tidlig på høsten at været helt sikkert er bra. Men det blir til at jeg får dra ned, og planlegge dag for dag etter værprognosen.

Det blir vel som når noen spør meg hva slags vær man kan forvente I Nord-Norge I juni. De årene jeg bodde I Nord-Norge opplevde jeg ett år snøbyger på midsommeraften, og det neste året var det +26! Men det man som oftest kan vente seg er +/- 16 og noen dager regn og noen dager sol.

[Julton]

Odd-Arne, hvordan man vi vite hvrdan været blir 10 måneder fra nå, når meteorologene ikke treffer riktig for været i morgen?
Dra på tur og ta det som det kommer.
I nyttårshelgen var jeg i syd Frankrike, deg var kaldt og mye vind! I fjor Og året før, sol og varme!!! Ikke bli for svensk og bekymre deg for noe du ikke vet noe om for fremtiden !!!

[Mimmi]

Hej!

Det är svårt att sia, särskilt om framtiden!

[leffeboy]

Har korsat alperna 2ggr i slutet av september, ena gången marseille-turin-como-stelvio, andra gången kroatien-salzburg osv via grossgöockner, och bägge gångerna har det varit bästa tänkbara "brittsommar".
I stelvio (högsta punkten) fick vi plocka av oss kläder, då vi inte trodde på 20 grader på 2700 meter utan klädde oss i bormio......
Naturligtvis hade vi planerat alternativ hemväg ifsll......
Alpvädret är så varierande, att man kanske bara ändrar turen lite för att hitta fint väder!
Bara åk, fundera på vädret sen, då blir det roligast......

[Marie]

Jodå, *OFTA* är det kanonväder då, men undantag är alltför vanliga för att jag skall ha lust att göra några kategoriska uttalanden. Jag har ju nu 10 år i rad varit i Alperna större delen av september månad, och sett både det ena och det andra på väderfronten.

[Odd Arne Kjørstad]

Men jeg får ta sjansen på været, det får bli som det blir. Jeg har funnet ut at de fleste alpepassene som har sesongåpent stenger i midten av oktober, så det skulle jo tilsi at de er farbare i september hvis været ikke slår seg helt vrang:

ColorLine Oslo - Kiel og Autozug Hamburg - Lörrach booket, med ankomst Lörrach 16. september.

Så blir det noen dager i alpelandene. Ingenting planlegges, det blir dagsform, lyst og været som bestemmer hvor jeg kjører.

24. - 27. september blir jeg i München på Oktoberfest, jeg skal møte noen norske venner som kommer nedover med fly. Det koster skjorta og jakken med hotell i München når det er Oktoberfest, men det er en av de ting jeg skal ha med meg før jeg dør.

27. september retur med Autozug München - Hamburg og 28. september Kiel - Oslo med ColorLine

[Marie]

Så blir det noen dager i alpelandene. Ingenting planlegges, det blir dagsform, lyst og været som bestemmer hvor jeg kjører.

Med den inställningen så blir det nästan garanterat bra!

[Kovlingen]

Det är ju den stora fördelen med att åka hoj . Ta dagen som den kommer
Inte alla som gillar detta men det gör jag . Free as the bird
https://www.youtube.com/watch?v=9Gc4QTqslN4

[Odd Arne Kjørstad]

Da er jeg på tur!

Startet hjemmefra (Årjäng) i dag 1030. Nå er jeg om bord i M/S Color Fantasy på tur fra Oslo til Kiel.

For de av dere som er på Facebook, har jeg delt et album med BMW MC Klubben, som vil bli fortløpende oppdatert underveis.

Det vil nok sikkert komme bilder for dere med tinfoilhats også, jeg vet ikke helt nå hvor jeg skal legge bildene for almen tilgang.

På dette forumet kommer ingen bilder, då det er så svårt å legge inn bilder her.

Det kommer en linktilet album når jeg vet hvor jeg skal ha det.

[Odd Arne Kjørstad]

Jeg har forsøkt å dele et album her med bilder fra turen. Håper lenken fungerer, hvis ikke så la meg få vite så jeg kan prøve en annen løsning.

https://goo.gl/photos/ovHexdLbeba63Y3T6

Her er et resymme av turen, det ble virkelig et eventyr:
14. september.

Da starter årets eventyr!

Med nesten tre ukers fri og ferie fra jobben, og tilsvarende permisjon innvilget av Krystyna og Bonnie, er jeg straks klar til avreise.

Dagens etappe er ikke så krevende. Det blir til Oslo for å gå ombord i Color Line til Kiel. Været er ikke det beste med litt regn i luften og ca. 15 grader.

Ved ankomst ColorLine på Filipstad i Oslo var dagens etappe ferdig. 127km.

15. september

Ankommer Kiel om ca. en time. Her er det ikke en sky på himmelen. Jeg tipper på ca. 15 grader.

Planen for dagen er ikke særlig omfattende, jeg skal til Hamburg-Altona jernbanestasjon for å ta Autozug. Men toget går ikke før i kveld, så det blir noen timer å finne på noe.

Så var jeg ombord. Det krever en spesiell teknikk å kjøre der det er 145cm under himlingen, for å få sykkelen på plass i vognen.

Og så får man sin single-kupé med eget bad/toalett. Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på Poirot og Orient-expressen. Men til tross for at man ikke tenker på tyskere som små og kortvokste, så var kupeen og badet designet for pygmeer. Ikke bare fordi jeg er stor, men her hadde folk i normal størrelse også fått problemer. Og min kupé var laget for å kunne brukes av opptil 3 personer!

Toget gikk fra Hamburg 2300, ca. en time forsinket.

198 km.

16. september.

Til tross for en noe forsinket avgang fra Hamburg, ankom toget nogenlunde i rute i Lörrach. Litt skifting med togvognene var nødvendig før vi kunne kjøre av.

I Lörrach var det gråvær, litt regn i luften og 15 grader. Jeg så sol i horisonten i øst, og satte kursen østover, inn i Sveits.

Nå har jeg etablert base-camp i Meyringen (etter anbefaling fra noen i Svenska BMW MC-klubben). Her er det sol og +23, men kraftig vind, og det ligger nysnø på de høyeste toppene. Planen er å kjøre fire fjell-pass i morgen, men det er et sterkt værforbehold. Denne vinden kan gjøre det ubehaglig i høyfjellet, og det er også varslet noe regn. Kanskje blir det fotturist i Meyringen?

158 km.

17. september

Det plaskregner. Jeg tar på Helly-Hansen og går først til Aareslucht, en imponerende kløft som elven har gravet gjennom en ås for millioner av år siden. Man kan gå de ca. 2 kilometrene langs den fossende elven igjennom tuneller og plattformer og broer laget for 125 år siden.

Deretter gikk jeg til Reichenbach-fossen. Det var her, ifølge Sir Arthur Conan Doyle, at Sherlock Holmes traff sin erkefiende Moriarty, og tok livet av seg selv og Moriarty etter et fall i fossen, som følge av en slosskamp mellom dem ved toppen av fossen. Boken "The final Problem" skulle være den siste om Sherlock. Men det kom flere...

0 km

18. september

Avreise fra Meiringen. Delvis skyet og + 15. Legger turen mot Grimsel. Over Grimselpass faller temperaturen og det begynner å regne igjen. På toppen av passet er det + 4 og striregn. Kjører ned til Gletsch og tar en kaffepause før Nufenen-passet, som er enda høyere. På toppen der snør det, jeg må flere ganger "skuffe" snø fra visiret. Kommer ned til Airolo, og kjører videre nedover dalen retning Milano, men svinger av mot Como-sjøen. Det blir varmere og varmere jo lenger nedover jeg kommer. Må innom noen hoteller før jeg finner et som har ledig rom, får siste ledige rom på Grand Hotel Menaggio.

230km.

19. september.

Frokost på Grand Hotel Menaggio blandt 1000 engelske pensjonister på ukestur med buss til Como-sjøen. Ikke for det, de var hyggelige nok, de. Men fortsatt drar jeg gjenomsnittsalderen ned der jeg overnatter. ?

Avreise i halv ti-tiden mot Bormio. Så fra Bormio, Passo del Stelvio. Dette er en veistrekning som er vanskelig å beskrive med ord, og de bildene jeg har lagt med yter ikke rettferdighet, den må oppleves. Det er en vanvittig vei. Jeg tror det er ca. 50 hårnålssvinger på tur ned mot øst, ikke fullt så mange på vestsiden. Bildet jeg har lagt ut fra nedoverturen viser ca.en tredjedel av veien ned. Og hundre- eller tusenvis av motorsyklister (og bilister) fra hele Europa som vil oppleve. Utrolig stemning på toppen!

Når man så kommer ned i dalen og begynner å kjøre mot Bolzano, er det ca. to timer gjennom epleplantasjer. Eplene i ICA som har klistrelapp med Italia og Tyrol kommer herfra. Mye frisk fjelluft burde gi gode epler, og innhøstingen var i full gang nå, med det det betyr for trafikkflyten i dalen.

Dagen avsluttes på Al Brenta i Levico Terme, et sted og hotell som ble anbefalt av en Avinor-kollega på Vigra. Dette hotellet har en restaurant lokalbefolkningen kommer for å spise. God mat, fint rom, egen MC-garasje, men dessverre en fraværende kelner som gikk i peak. Men trivelig uansett.

Imorgen går turen til Heiligenblut i Østerrike

320 km

20. September

Etter Italiensk frokost, som stort sett bare er frukt, hvitt brød, syltetøy og croissant, med andre ord lite for meg, avreise.

Først noen mil transportetappe på autostrada med forbausende mye trafikk til en søndag formiddag å være, faktisk tilløp til stillestående kø noen steder, ble det trivelig MC-vei opp til Cortina.

Søndag og fint vær fikk mange til å ta seg en tur på MC.

Etter lunch i Cortina, gikk turen til Heiligenblut am Grossglockner. Her starter Grossglockner Hochalpenstrasse (fra sydsiden), og det blir det jeg starter dagens kjøring med i morgen. Hvor jeg ender opp i morgen kveld, vet jeg ikke nå.

348 km

21. September

Startet fra Heiligenblut, (eller "Blutten", som medlemmer av Svenska BMW MC-klubben kaller stedet, de har et spesielt forhold), kl. 1000. Oppover fjellsiden går det, først til Kaiser Franz-Josef Höhe der det er fantastisk utsikt til Grossglockner. Der finnes også et museum med motorsykler og biler som har vært med i konkurranser på veien over fjellet opp igjennom årene. Det finnes også flere utstillinger som viser hvordan folk levde her oppe i fjellene.

Det er sol fra nærmest skyfri himmer, kun noen tåkeskyer som driver rundt toppene. På veiens høyeste punkt ved Hochtor er det +4 og nysnø. Jeg kan se at de har saltet veien, så det har nok vært kuldegrader tidligere på morgenen.

Som natur- og fjellopplevelse, er nok Grossglockner Hochalpenstrasse noen hakk mer spektakulær enn Stelvio. Men veien over Stelvio er "råere". Har man lyst på en "fjelltur", men ikke er så glad i bratte og skarpe hårnålssvinger, kan Grossglockner anbefales. Veien er bred nok til to kjørefelt hele veien, også i hårnålssvingene,
oppleves derfor ikke så bratt, og for noen skummel, som mange andre fjellpass.
Det koster ca. €25,- å kjøre denne veien. Underveis finnes mange utstillinger om folke- og dyreliv oppe i fjellene, og alle disse er inkludert i prisen. Det er til og med gratis WiFi i hele dalen ved alle stedene man kan stoppe underveis, man logger på en gang på samme nettverket!

Jeg kom ned i dalen ved Zell am See og fortsatte vestover mot nok et fjellpass; Gerlos. Flott vei med fine serpentiner. Kommer over til Zillertal og fortsetter så via Achental og Vorderris til Garmisch-Partenkirchen for night stop.

Veier som skapt for motorsykkekjøring!

243 km.

22. September

Etter en sløv start på dagen med en ypperlig hotellfrokost, kom jeg meg avgårde i 11-tiden. I luftlinje hadde jeg ikke tenkt meg mer enn ca 10 mil, men det er for lite, samt at det er veier jeg har kjørt før. Så jeg tok "the scenic route", (som om den korteste veien ikke skulle være scenic så det holder, jeg er i Tyrol og Bayern!).

Fra hotellet er det ut til høyre, og man nesten "kjører på" Zugspitze. Men selv om den er høy og flott, begynner jeg nå, etter en uke, å mene at en fjelltopp er en fjelltopp. Jeg trives her i Alpene og synes fjellene er flotte, men det ene er likt det andre, selv om de er helt ulike......? Forstår hva jeg mener?

Altså, forbi Zugspitze mot Reutte. Det betyr at jeg er tilbake i Østerrike, i Tyrol. Så kjører jeg mot Lech, oppover Lechtal. Ca. 14 grader og tørr, hel asfalt gjør at det er som å skjære med varm kniv i smør å kjøre de fine svingete veiene. Ikke mye trafikk som forstyrrer, heller.

I steden for å svinge mot Lech og St. Anton, tar jeg til høyre, mot Bregenz. Igen over et lite fjellpass med fine serpentiner, høyt opp på toppen av passet, og så brått nedover igjen til neste dalføre. Passerer mange idylliske småsteder, skianleggene røper at det nok ikke er sommer som er høysesong, selv om jeg ser veldig mange som er på fotturer i fjellene. Jeg kommer ned i dalen ved et sted som heter Au(!). Fortsetter mot Bregenz,men svinger etter en stund av mot Oberstdorf. Igjen er det et lite fjellpass som skal krysses, med alt det innebærer av morsom kjøring. På toppen av passer ligger et skisted som heter Balderschvang.

Nede i dalen svinger jeg ikke til høyre mot Oberstdorf, regner med at det er like lite hopprenn der som det var i Garmisch. Istedet tar jeg til venstre, via Sonthofen til destinasjonen Bad Hindelang.

Hindelang har en spesiell betydning for min slekt og familie på morssiden. Herfra utvandret i sin tid Salmaker Fügenschuh. Først til København. Slekten vandret så videre til Nord-Norge, og denne Fügenschuh fra Hindelang er stamfaren til en mengde mennesker i Troms og Finnmark, særlig i Tromsø og Karlsøy. Navnet Fügenschuh er senere fornorsket til Figenschau, eller varianter derav.

En gang på 90-tallet hadde slekten fra Nord-Norge treff med slekten her i Bayern. Treffet het Berger Slekttreff og det møtte hundrevis av mennesker opp her i Hindelang fra hele verden. TIl og med Aurstralia og Sør-Afrika var representert. Majoriteten var fra Nord-Norge, kanskje flere enn det er igjen av slekten her i Bayern. Jeg var tilstede på slektstreffet med så gode minner, at jeg gjerne tar en tur tilbake til denne fine byen en gang i blandt.

Nå i kveld har det begynt å regne, spørs om jeg ikke slår meg til ro et par dager her, regnværet skal slutte i løpet av natt til torsdag.

203 km.

23. september

Ja, det ble som jeg trodde. Våknet til +6 og regn, og nysnø på de nærmeste toppene. Forsåvidt ikke noe nytt på denne turen, jeg har allerede kjørt i værre vær enn det. Men denne gangen hadde jeg mulighet til å planlegge dårligværs alternativ, så sånn ble det.

Slapper av i et veldig bra hotell, og tar meg en spasertur i løpet av dagen mens det faktisk ikke regner.

I løpet av tidlig morgen skal regnværet gi seg, som jeg har kalkulert med, såda går turen videre.

0 km

24. september

Avreise fra Hindelang i 11-tiden. Det har sluttet å regne, men bare ca. 10 grader. Coolmax byttet ut med merino-ull.

For å komme til München kan man kjøre autobahn, men det gjør man jo helst ikke på motorsykkel. Men uansett, litt før kl. 1500 ankommer jeg hotellet. Sjekker inn, dusjer og skifter og begir meg til Oktoberfest i Theresienwiese i München. Det er en gjeng med ca. 10 nordmenn (oktoberfestveteraner) jeg skal møte.

Jeg har aldri opplevd maken! Det er 500.000 (en halv million!) inne på området hver dag! I tillegg til et gigantisk tivoli og utallige steder som selger mat og drikke og andre ting, er det 14 "telt" som rommer mange tusen mennesker. Det er høy stemning, dans på bordene, allsang, øl, mat, og alle(!) er venner. I dag har jeg snakket med folk fra Tyskland, Norge, Italia, USA, England og Argentina. Alle kommer til Oktoberfest, alle har det gemütlich! Jeg så ikke ett eneste surt eller negativt menneske!

For den som ikke har vært her på Oktoberfest, put it on your bucketlist!
Det er dog tre typer mennesker somikke behøver å dra hit:
1. De som ikke liker øl
2. De som ikke liker tysk mat
3. De som tar seg selv høytidelig

Alle andre (de fleste av oss) vil ikke tro det før de opplever det!

154 km.

25. sept.

Jeg starter dagen med en spasertur på Theresienwiese, som området der Oktoberfest foregår heter, før det egentlig har begynt. Å spasere rundt området var en tur på ca. 4 km, ifølge Endomondo.

I dag har Tyrolerkongene klart å reservere et bord i et av teltene. Det er visstnok ikke det enkleste, men en som kjenner noen som kjenner noen ordnet dette. Forhåndsbetaling for et antall øl og en grillet kylling pr.mann. Vi har bord til "1. bordsetning, som er fra 1130 til 1630. (2. runde er 1700 til 1900). Egentlig fordel med første fant jeg ut. Til andre er man allerede for sliten.

Det er den mest vanvittige festen jeg noengang har opplevd! Hvor mange tusen som er inne i et sånt telt vet jeg ikke. Alle drikker øl og stemningen i taket. Det var mange sikkerhetsvakter for å holde orden i lokalet, de var nærmest arbeidsledige! Drikke (og mat) serveres ved bordenem det er aldri lenge å vente.

Stemningen holdes høy av live musikk, i vårt tilfelle et band som het Südtiroler Spitzbuam. Det ble jodlet, og man brukte også en ølkasse full av flasker som "percussion" en gang. Musikken var bare helt korrekt.

Da vi måtte forlate lokalet litt før 1700, var jeg egentlig både full og fornøyd. Etter en liten runde og litt schnapps sammen med Asbjørn Mikalsen, tok jeg rett og slett kvelden.

Tyrolerkongene er en vennegjeng som reiser på Oktoberfesten hvert år, og har gjort det i flere år. De har hovedsaklig sitt utspring fra luftfart og Evenes.

0 km.

26. september.

To dager på Oktoberfest er nok, både for meg og min lommebok. Ikke det at selve festen på wiesn er så dyr, men med en halv million mennesker på fest hver dag, de fleste tilreisende, har hotellene i byen lært seg å utnytte prinsippet om prisfastsettelse i henhold til tilbud og etterspørsel.

Jeg har to dager igjen på årets alpetur før kursen settes hjemover, så München forlates, og jeg setter igjen kursen tilbake til Alpene. Nå vil jeg se igjen et sted jeg var på skiferie for en del år siden. Jeg skal til Bad Gastein i Østerrike.

Bad Gastein er en merkelig by. Den ligger i nordvendt, bratt fjellside med en frådende foss som renner tvers igjennom sentrum. Fjellene rundt er som skapt for skikjøring, jeg husker noen av de fineste skiområdene jeg noen gang har vært i. Nå er det selvfølgelig lavsesong. Men nysnøen hadde begynt å kommme på toppene rundt, i desember er det full fart igjen, sa damen i resepsjonen.

240 km.

27. September

Etter å ha spasert (klatret) rundt i Bad Gastein i går kveld, tar jeg en rolig start på dagen. Jeg skal tilbake til München for å ta Autozug til Hamburg, men det går ikke før kl.2100 i kveld, så jeg har god tid.

Etter frokost på behagelige Elisabethpark Hotel, pakker jeg opp og drar avgårde med kurs for München. Det har regnet om natten, men klarner opp, det er 8 grader. Det blir fort mildere temperaturer ettersom man kjører nedover dalen. Det blir "the scenic route". Fra Bad Gastein går turen nedover Gasteinerdalen, der man har brukt fantasien til fulle for å finne på stedsnavn, jeg passerer Bad Hofgastein og Dorfgastein. Så til Bischofshofen og St. Johann. Videre nedover til Hallein der jeg tar til venstre over noen fjell igjen på en svingete vei. Kommer så ned til Berchtesgaden.

Berchtesgaden er vel mest kjent for at det var en liten mann med bart som hadde hytte der. Jeg passerte parkeringen for turister som vil opp å se Kehlsteinhaus, men det er en hel utflukt jeg ikke gidder å gjøre i MC-klær. Historien sier at det var noen som gav Hitler huset, senere kjent som Ørneredet, i gave, og at han egetlig aldri likte seg der. Kanskje mangel på god kommunikasjon? Skal du lede en verdenskrig og et tredje rike med bare telefon og kurer fra en fjelltopp i alpene, kan det kanskje bli litt tungvint?

Uansett, jeg kjører videre, til Ramsau og over noen fine små fjellpass (fjellene er ikke så høye her som lenger sør). Via flere kjente vintersportsteder kommer jeg ut av fjellene. Fortsetter så på lavlandet øst av München og krysser på småveier gjennom utallige dorfer. Stopper et sted som som ser populært ut, de selger pumpkins, og i restauranten blir lunchen min pumpkin-suppe.

Så kjører jeg til Autozug-terminal Ostbahnhof i München. Kl. 2000 kjører vi motorsykler og biler på vognene og inntar kupeene våre, vi som skal være med toget.

Og i henhold til rute ruller toget avgårde mot Hamburg, ca. 90 mil i nord.

270 km.

28. September

Toget ankommer Hamburg i rute kl 0815. Men det tar litt tid før vi kan kjøre av toget, så jeg er ikke på veien igjen før i 10-tiden.

Men det er ikke noe problem, jeg skal bare til Kiel for å ta Color Line som går kl. 1400.

Autobahn hele veien.

M/S Color Magic går fra Kiel i henhold til rutetabell.

100 km.

29. September.

M/S Color Magic ankommer Oslo, også i henhold til rutetabell.

Jeg er ikke mer lei av motorsykkelkjøring enn at jeg ta Gamle Mossevei langs Gjersjøen og forbi Tyrigrava, samt gamle E18 mellom Herland og Ørje.

Hjemme hos jentene som har ventet på meg i to uker, kl 1200.

124 km.

[Marie]

Trevlig berättelse.

Ja, jag kan ju bara konstatera att du hade tur som en tokig i din planering. Hade du varit två dagar senare i din planering hade du fastnat i Heiligenblut ganska många dagar, natten tisdag-onsdag föll det 70 cm nysnö uppe i de högre delarna av Großglockner Hochalpenstraße, och vid mynningarna till både Felbertauerntunneln och de två långa tunnlarna på Tauernautobahn 35 cm, så att ta sig till nordsidan med mc hade varit mera äventyrligt än tillrådligt.

Väderprognosen tillsammans med de omtalade gränskontrollerna till Tyskland fick mig och Mimmi att frångå våra vanor och dela upp resan till Rostock i två etapper, över gränsen till Tyskland tisdag em, hotellövernattning i Brannenburg (ett utmärkt hotell några få km över gränsen vid Kiefersfelden ägt av katolska sudettyska prästorganisationen!) och sedan resten av sträckan på onsdagen. Att köra alpvägar nattetid i 35cm nysnö med sommardäcksbestyckad bakhjulsdriven bil och 750 kg obromsad släp hade nog varit ganska äventyrligt det också...

[Odd Arne Kjørstad]

Trevlig berättelse.

Ja, jag kan ju bara konstatera att du hade tur som en tokig i din planering. Hade du varit två dagar senare i din planering hade du fastnat i Heiligenblut ganska många dagar, natten tisdag-onsdag föll det 70 cm nysnö uppe i de högre delarna av Großglockner Hochalpenstraße, och vid mynningarna till både Felbertauerntunneln och de två långa tunnlarna på Tauernautobahn 35 cm, så att ta sig till nordsidan med mc hade varit mera äventyrligt än tillrådligt.

Ja det var, jeg vet ikke hva jeg skal si, spennende eller interessant å høre. Jeg forstod at dette kunne være helt på slutten av årets sesong, men hadde ikke sett for meg at jeg faktisk kunne bli sittende værfast i et fjell der nede. Jeg tror kanskje det var kaldere enn normalt for årstiden? Det var ihvertfall slik jeg forstod de lokale jeg snakket med.

Men for meg gikk turen uansett helt fantastisk flott. Som du sikkert forstod ble det som står ovenfor skrevet etterhvert som jeg kjørte, fra dag til dag. Fungerte lenken til albumet?

Og nå har jeg sett området du og Mimmi holder til hver sommer, flott område.

[Marie]

Jag kan väl säga så här, det är inget ovanligt med ett par "Wintereinbruch" i September, men detta var dels ovanligt kallt (snögränsen sjönk till en bra bit under 1000 m.ö.h) och dessutom ovanligt långvarigt (har inte släppt helt ännu). I år var det (som vanligt) också ett lättare "Wintereinbruch" även första veckan i September.

[Mimmi]

//Og nå har jeg sett området du og Mimmi holder til hver sommer, flott område.

Hej Odd Arne!

Ja, det är ett trevligt område med många trevliga och vackra platser - vägar inom nära räckhåll.